KURS I SORGBEARBEIDING
Informasjonsmøte om kurset: Møt opp MANDAG 5. FEBRUAR 2024 kl. 18 TIL 19
Sted: Forpakterboligen rett overfor Prestegården i Vestby
Kurslengde: 8 uker – mandager fra 18-20
Omfatter: 8 møter á 2 timer, samt 1-2 timer med hjemmeoppgaver per kursdag
Kursleder: Mona Linneberg, sertifisert veileder gjennom Sorginstitutet i Stockholm
Pris: kr 2800,- inkludert bok og materiell
Programmet for SORGBEARBEIDING i grupper, er et kurs i hvordan man bearbeider og forløser sorg etter for eksempel dødsfall, separasjoner, skilsmisser, brutte relasjoner, uvennskap og konflikter eller andre tap du har hatt i ditt liv. Kanskje er det tap av helse eller at livet ikke ble slik du hadde sett det for deg.
Kurset er utformet for å gi deg kunnskap om hvordan du kan forløse sorgen din slik at du igjen kan delta i livet fullt og helt. Programmet for SORGBEARBEIDING er et grundig utprøvd program jennomprøvd program for mennesker som vil bearbeide smerten som ulike tap har forårsaket. Materialet som benyttes er utviklet av Russel Friedman og John W. James, grunnleggerne av «The Grief Recovery Institute». SVENSKA INSTITUTET FÖR SORGBEARBETNING har copyright på opplegget.
Her kommer litt utfyllende informasjon om sorg:
Fakta om sorg
Sorg synes å være en neglisjerte og misforstått opplevelse, både av sørgende og deres omgivelser. De flestes syn på sorg er at det handler om knuste hjerter og ikke om ødelagte hjerner. Det å forsøke å helbrede hjertet ved hjelp av hodet, mislykkes ettersom hodet er feil verktøy til denne oppgaven.
De fleste av oss ser ut til å være sosialisert til å forsøke å løse våre problemer ved hjelp av intellektet vårt, noe som fører til at uforløst sorg blir til et problem.
Hva er sorg? Sorg er en normal og naturlig følelsesmessig reaksjon på en eller annen form for tap. Sorg er alle de motstridige tanker og følelser som tapene våre vekker i oss. Hvordan tapene oppleves, er individuelt, men dødsfall og skilsmisser er oftest smertefulle. Ofte knyttes sorg til dødsfall og skilsmisser.
Sorgreaksjoner kan dog utløses av en rekke ulike tap og forandringer. Eksempel på hendelser som kan utløse sorg, er separasjoner, overgrep av ulike slag, relasjonsproblematikk ( til partner, foreldre, barn, venner, kolleger), egen eller andres sykdom, å miste et husdyr, eller at livet ikke ble som man hadde tenkt seg.
Kurs bok
Vanlige sorgreaksjoner i forbindelse med tap og forandringer er:
•Humørsvingninger
•Konsentrasjonsvansker
•Uregelmessig søvn
•En følelse av «bedøvelse»
•Endrede matvaner
•Energitap
Hvordan reaksjonene i praksis viser seg, er svært individuelt, og varierer til og med hos hver enkelt person over tid. Hva vi som veiledere beskriver, er ingen tidsbestemt prosess som skjer i stadier, men kan bedre beskrives som noe flytende – noe som bølger fram og tilbake. I denne sammenhengen er det viktig å nevne at det ikke er tiden i seg selv som helbreder sorgen, men hva man gjør i den tiden.
Myter om sorg
Å føle sorg når man opplever et tap, er naturlig og normalt. Derimot mangler de fleste av oss kunnskap om hvordan man gjennomfører et sorgarbeid. I stedet florerer det mange myter og redsler omkring sorg i vårt samfunn. Sviktende kunnskap og isolering er de to fremste årsakene til at sorgen forblir uforløst. Et eksempel på dette, er at sorg ofte forveksles med depresjon. Medisinering gir i disse tilfellene oftest bare en midlertidig lindring. Mange av samfunnets forestillinger om hvordan man skal håndtere tap, kan summeres opp i seks myter. Disse er så vanlige at de fleste av oss kjenner dem igjen. Her følger de vanligste mytene:
•Ikke vær lei deg – han/hun ble jo så gammel og hadde et fantastisk liv
•Vær sterk (for andres skyld)
•Sørg i ensomhet
•Tiden leger alle sår
•Erstatt tapet
•Hold deg sysselsatt
”Tiden leger alle sår” er et eksempel på en myte som får oss til å tro at vi kommer til å kjenne oss bedre bare vi lar tiden gå. Det finnes mennesker som har ventet i 20 -30 år eller lengre, uten å føle seg bedre. Tvert imot ble smerten deres bare dypere.
Omgivelsenes reaksjoner
Mens den sørgendes reaksjoner er normale og naturlige, bunner ofte omgivelsenes reaksjoner i liten kunnskap. Sørgende søker på naturlig og helsemessig vis ofte trøst og hjelp fra omgivelsene. Men.. Ofte kan omgivelsenes reaksjoner sammenfattes i følgende punkter:
- De vet ikke hva de skal si
- De er redde for å si noe galt
- De er redde for følelsene våre
- De intellektualiserer og gir velmente råd
- De lytter ikke på oss
- De forsøker å bytte samtaleemne
- De vil ikke snakke om det sørgelige
Resultatet er at dette bevarer en redsel for å vise de normale følelsene som følger etter emosjonelle tap, noe som gjør at vi begynner å late som at vi har det bra når vi egentlig ikke har det. For ikke å bli ensom, begynner den sørgende å holde masken utad.
På denne subtile måten oppmuntrer omgivelsene ubevisst den sørgende å opptre som om deres sorg er helbredet. Dette skjer samtidig som sørgende mennesker vil og behøver å bli hørt.
De fleste har blitt sosialisert fra tidlig barndom til å håndtere sørgelige og smertefulle følelser feil, og dermed lagrer vi denne følelsesmessige energien inni oss.
En klisjeaktig fortelling illustrerer dette på en god måte. Et lite barn kommer hjem fra skolen etter å ha blitt såret av de andre barna på lekeplassen. Mamma, pappa, mormor eller noen andre nære voksne sier: ”Hva har hendt?” Barnet svarer med tårer i øynene at ett av de andre barna var slemme. Den voksne sier da velmenende: ” Uffda, men ikke vær lei deg, det opplevde jeg også på skolen Det går over. Men se her – nå setter vi oss ned og drikker litt kakao, så kanskje du føler deg litt bedre.”
På denne måten lærer barnet fra en av sine viktigste kilder til kunnskap, den livslange leksen at følelser kan håndteres med mat.
Her følger noen eksempel på atferd/handlinger som, dersom gjort på feil tid, kan ha en negativ innvirkning på sørgende mennesker:
•Mat
•Alkohol og psykofarmaka
•Arbeid og trening
•Shopping
•Sex
•Sinne
De fleste av disse handlingene er ikke skadelige i seg selv. De kan dog bli skadelige når de gjøres til feil tid. Å bare spise en kake, bearbeider ikke den følelsesmessige smerten som et tap har forårsaket. Aktivitet er ingen langsiktig løsning på den smerten som et dødsfall eller skilsmisse har forårsaket. Tvert imot kan dette raskt ha en motsatt effekt.
Sorgbearbeiding
Dødsfall, separasjoner og andre tap gjør at en del av våre drømmer, håp og forventninger til framtiden brister. Det er normalt og naturlig og da gå gjennom relasjonen / forholdet og finne en del ting som vi skulle ønske hadde vært bedre eller annerledes. Ting vi skulle ønske at vi hadde sagt, eller ikke sagt. Ting vi skulle ønsket at den andre personen hadde sagt, eller ikke sagt.
Uforløst sorg kommer nesten alltid av noe «ukommunisert» av følelsesmessig natur. For å helbrede sorgen over et tap, må vi derfor finne alle uuttalte og «ukommuniserte» følelser i relasjonen. Deretter setter vi ord på følelsene våre og kommuniserer disse.
Å slippe taket og gå videre er et vanlig råd ved tap. Ville vi ikke gjøre det hvis vi bare visste hvordan? Sorgbearbeiding hjelper deg å bearbeide og forløse smerten og sorgen over dine tap. Erfaringer viser at du da forsones med det som er over og kjenner fred.
Et annet resultat blir at du får en mer åpen relasjon til deg selv og andre, samt at du får ny energi og livslyst.
Uansett om tapet har inntruffet nylig eller for lenge siden, kan tapet fortsatt begrense livet ditt.
Kurset er utformet for å forløse sorgen din slik at du igjen kan delta i livet fullt og helt. Under kurset gjennomfører den sørgende sitt eget sorgarbeid. Kurslederen gir instruksjoner, men det er kursdeltakeren som gjør arbeidet. Kurset er en måte å formidle kunnskap og tilby støtte slik at kursdeltakeren kan gjennomføre sorgarbeidet sitt.
Kursbeskrivelse
Den første kursdagen presenterer vi oss kort for hverandre, går gjennom kursopplegget, deler ut kursmateriell og bok, diskuterer forpliktelser og følelsesmessig støtte, og deler ut den første hjemmeoppgaven.
De øvrige sju kursdagene har vi følgende program: Innledningsvis sitter vi i en noe større gruppe. Der går vi gjennom dagens tema og svarer på eventuelle spørsmål som kan ha oppstått siden forrige treff. Deretter deler vi oss inn i mindre grupper på 3-4 personer – alt for å sørge for trygghet og mer tid for individuell deltakelse. I den lille gruppa gjøres det individuelle sorgarbeidet, som i sin tur baseres på hjemmeoppgaven. Deretter en kaffepause.
Etter en pausen setter vi oss igjen sammen i den store gruppen. Vi går da gjennom arbeidet som har skjedd i smågruppene og besvarer eventuelle spørsmål. Avslutningsvis gis det en ny hjemmeoppgave, og vi skilles fram til neste kursdag.
Praktisk informasjon
Kursleder: Mona Linneberg
Mobil: +47 45230765
E-post: linnebergm@gmail.com
Veileders bakgrunn:
Har hatt en rekke stillinger innenfor skoleverket i Vestby og Ski, inklusiv 20 år som leder. Gode, meningsfylte samtaler med elever og kolleger i 46 år, har gitt meg en drivkraft i jobben. Jeg ble pensjonist i 2023, og ønsker å fortsette med meningsfylte samtaler samtidig som jeg håper å hjelpe andre gjennom gode bearbeidingsverktøy som jeg fikk tilgang til gjennom sertifiseringskurset.
Ta gjerne kontakt med meg på e-post, sms eller telefon.